Mia er en Cavalier king charles spaniel født 23.07.00. Hun er av fargen blenheim.
Mia er nå førtidspensjonist pga en ryggskade, men har flere gode meritter innen agility fra tidligere. Hun konkurrerte i agility klasse 3, der hun kun manglet et cert for å bli agilitychampion.
Mia ble klubbmester i Arendal & omegn HK i agility 3 og hopp 2 i 2005.

Om Mia

Mia ble født 23 juli 2000 på soverommet mitt på hytta. Akkurat den sommeren hadde vi en del valpekull og det nybygde, isolerte rommet mitt passet visstnok bra syntes Mia's mor. Hun har fem kullsøsken. Alle seks fikk sitt utstillingsnavn etter ABBA-slagere, derav fikk Mia det velklingende navnet Mamma Mia., og Mia til hverdags.. 

 

Hvorfor ble det Mia?

Det var ikke jeg som insisterte på å beholde Mia, slik som med Minnie, tvert imot beholdt mine foreldre henne for å bruke til utstilling og avl.. Ettersom tiden gikk utviklet ikke Mia seg til å bli en god nok utstillingshund, og endte opp som min lille dokke isteden  :)

Vi gjennomførte et nybegynnerkurs i lp hos Grenland Hundeklubb. Mia hadde ikke helt sansen for denne type strenge trening, selv om hun som regel gjorde som jeg ba henne om var denne "press-ned-sitt-type"lydighetstrening tydeligvis ikke det helt rette for den forsiktige typen hund som Mia er. Derfor fortsatte vi ikke med lydighetskurs, men begynte å trene litt agility hjemme i stedet.

Mia og jeg har et helt spesielt forholdt - hun er verdens største mammadalt, og gleden er alltid like stor over å se meg - uavhengig om jeg har vært borte i 2 minutter eller 5 timer. Hun er en sjenert, rolig jente, men som viser mye kjærlighet når hun får tid til å bli kjent med mennesker. Mia har gitt meg mye glede de årene jeg har hatt henne, og forhåpentligvis får hun bli hos meg i mange år til :) Agility har vært vår hovedaktivitet innen hundeverdenen, her har hun gjort det godt og jevnt. Mia har ikke farten som trengs for å hevde seg i toppen, men gjør sjelden feil og løper stortsett ved siden av meg. Hun fikk sine to første agilitycert på sine to første starter i klasse 3. En halv måned etterpå var hun utsatt for en alvorlig skade på trening når bomnedgangen falt over nakken hennes. Hun ble heldigvis ikke liggende under, men fikk seg et slag i nakken som har gjort at agilityen måtte bli lagt på hylla en stund. Hun har nå blitt førtidspensjonist her hjemme og nyter livet som sofagris og turkamerat.